Talende Web

Ofte stilte spørsmål

1. Om glaukom
Betegnelsen grønn stær kommer av tyske «starren» (stirre). Den medisinske betegnelsen er glaukom (fra gresk og betyr «blågrønn»).

Svaret er ingen symptomer. Bortsett fra ved akutt glaukom hvor trykket i øyet blir svært høyt, eller ved langt kommet glaukom med store synsfeltskader, som man da oppdager selv. Det er derfor viktig å gå jevnlig til undersøkelse hos øyelege.

Kraftig hodepine alene kan forårsakes av glaukom med svært høyt trykk, men det er ikke vanlig. Flytere eller bevegelige prikker i synet er svært vanlig og skyldes uklarheter eller fortetninger i geleen (glasslegemet) i øyeeplet og er ikke typisk tegn på glaukom.
Glaukomskade er symptomfri lenge før oppdagelse skjer – i mange tilfeller kan sykdommen ha pågått i 10-15 år. Som regel oppdages sykdommen ved en tilfeldighet hos øyelege eller optiker. Vanligvis vekkes mistanken ved at øyetrykket er for høyt, eller ved at defekter i synsfeltet finnes ved testing.
Vi sier at glaukom er en mulig blindende sykdom. I Norge er det uvanlig at pasienter blir blinde, endog svaksynte. Oppdages glaukom tidlig – spesielt hos yngre – gis rett behandling og pasienten følger øyelegens råd, er det svært sannsynlig at brukbart syn kan beholdes livet ut. Prognosen for glaukompasienter har bedret seg svært meget de siste 20 år.
Barn av foreldre med glaukom, bør la seg undersøke av øyelege i 30-årsalderen. Da bør synsnervepapillen fotograferes for senere sammenligning. Sjansen for hvert av barna til å utvikle glaukom er ca. 10%.
Med ganske få unntak kan glaukompasienter leve som før etter at diagnosen er satt. Å leve sunt med fysisk aktivitet og et sunt kosthold er ikke vist å forhindre videre glaukomskade – men det vil beskytte mot hjerte-karsykdom. Foreløpig kjenner vi ikke alle mekanismene bak glaukomskade. Derfor er det riktig å oppfordre til en sunn livsførsel inkludert fravær av røyk, også for glaukompasienten. Kravene til bilkjøring er spesifikke og må drøftes særskilt med øyelegen.
Det finnes ingen sikre holdepunkter for at dette øker faren for glaukom eller forverrer en glaukomtilstand.
Hvis synsfeltet bare er ødelagt på ett øye, og det andre øyet er i orden, mister man ikke førerkortet. Dersom synsfeltet er skadet på begge øyne, og spesielt hvis synsfeltskadene er overlappende, vil man vanligvis ikke få lov til å kjøre bil.

Øyelegen din må informeres så tidlig som mulig i alle slike situasjoner. Det er viktig at andre leger blir informert om den behandlingen du får mot glaukom, fordi øyedråper er potente legemidler som kan påvirke ulike funksjoner ellers i kroppen.

Ved kjent graviditet, skal enkelte øyedråper avsluttes snarest og annen behandling vurderes. Din øyelege eller Norsk Glaukomforening vil hjelpe deg å finne en øyelege dersom du flytter til utlandet for kortere eller lengre tid.

Nei, ikke primært. Borrelia kan først og fremst gi ulike typer øyebetennelser i øyet.

De fleste antidepressive legemidler bør ikke brukes av pasienter med trangvinkelglaukom. Slike medisiner kan gi en økning i pupillestørrelsen, som i sin tur stenger kammervinkelen og dermed øker risiko for trykkstigning i øyet. Generelt bør man opplyse om alle legemidler til øyelegen man går hos når man har glaukom.

Nei, jeg kjenner ikke til noen forskning om det. Rent teoretisk skulle det ikke finnes noen sammenheng.

Det finnes få studier som spesifikt har sett på styrketrening, øyetrykk og glaukom og resultatene er motstridende. Generelt er fysisk aktivitet gunstig også når det gjelder synsnerven som påvirkes/skades ved glaukom. Men man kan si på generelt grunnlag at det bør utvises skjønn og forsiktighet ved svært tung vektbelastning.

Det finnes ingen sikre holdepunkter for at dette øker faren for glaukom eller forverrer en glaukomtilstand.

Følgende faktorer kan gi økt risiko: grønn stær i familien, høy alder, stor nærsynthet og langsynthet, skade, diabetes, redusert blodsirkulasjon og etnisitet (afrikansk og asiatisk opprinnelse øker risikoen).

Det er mange holdepunkter for at lavt blodtrykk er relatert til glaukom, spesielt ved normaltrykksglaukom. Dette har trolig med at lavt blodtrykk gir dårlig blodforsyning og lite oksygen til synsnerven. Noen studier har også vist at høyt blodtrykk er uheldig ved glaukom.

Ifølge kinesisk medisin henger jo lever og øyne sammen. Alkoholmisbruk gir ikke økt risiko for glaukom. Faktisk kan alkohol gi litt lavere trykk i øyet etter inntak på grunn av vanndrivende effekt. Men det varer bare kort og er ikke en god behandling. Men rusmisbruk fører ofte til vitaminmangel, at dråper ikke blir tatt og at pasienter ikke møter til kontroller. Det er ekstra viktig å passe på at medisinene virkelig blir tatt.

Vanlige symptomer er raskt økende tåkesyn, trykkende, sterke smerter rundt øyet og i samme halvdel av hodet samt kvalme. Smertene er vanligvis så sterke at man ikke klarer å sove og synet så tåkete at man ikke klarer å lese.

Viagra (Sildenafil) er en medisin som brukes for å behandle impotens. Legemidlet medfører et mindre og tilfeldig lavere blodtrykk. Snakk med legen før bruk av Viagra. Det er ikke registrert at Viagra kan påvirke trykket i øyet.

Slike hallusinasjoner (ser ting som ikke eksisterer på ordentlig) ses ganske ofte hos glaukompasienter. Det kalles Charles Bonnets syndrom og en tilstand med komplekse synshallusinasjoner hos synshemmede.

Hallusinasjonene kan være stillestående eller i bevegelse, kan ha forskjellige farger og vare fra sekunder til timer. Det er store individuelle forskjeller. Sannsynligvis er problemet underrapportert hos legen, ettersom pasienter ikke alltid forteller om sine symptom av frykt for å ses som psykisk syke eller demente.

Innen diagnosen blir stilt er det viktig å utelukke andre årsaker til synshallusinasjoner.

Det finnes ingen behandling for å kurere Charles Bonnet syndrom, men det finnes teknikker som kan gjøre det lettere å leve med sykdommen. Dette kan inkludere:

  • Snakke om hallusinasjonene man har til andre.
  • Prøve å forandre på lyssettingen i rommet.
  • Bruk øynene aktivt.
  • Slapp av og unngå stress.

Er det dårligere prognose hvis man har exfoliationsglaukom sammenlignet med åpenvinkelglaukom?

Ja, nyere svensk forskning viser at synsfeltet blir vesentlig raskere påvirket hvis man har exfoliationsglaukom. Kontroller som ble gjennomført tre-fire år etter diagnose viste klare forskjeller. (Kilde: Marcelo Ayala/Ögonblicket)

Exfoliationsglaukom: en slags flass dannes i øyet, og flak av dette tetter igjen trabekelverket.

Ja, nyere svensk forskning viser at synsfeltet blir vesentlig raskere påvirket hvis man har exfoliationsglaukom. Kontroller som ble gjennomført tre-fire år etter diagnose viste klare forskjeller. (Kilde: Marcelo Ayala/Ögonblicket)

Exfoliationsglaukom: en slags flass dannes i øyet, og flak av dette tetter igjen trabekelverket.

2. Om øyet

Alle som har fått diagnosen glaukom bør følge rådene fra sin øyelege. Hyppighet av kontroller og intensitet av behandling, vil være ulik fra pasient til pasient. Øyelegen kontrollerer at behandlingen du får er tilstrekkelig, og om sykdommen er stabil eller utvikler seg.
– Det varierer fra person til person. Noen tåler trykk opp til 30mm uten behandling, mens andre må behandles med for eksempel 15mm i trykk. Det avgjørende er om synsnerven er påvirket av det aktuelle trykket. Referanseområdet, hvor flestepartens trykk ligger, er cirka mellom 10-21mm Hg, men det kan variere 3-6 mmHg i løpet av døgnet hos friske og mer hos personer med glaukom. Men mange kan utvikle glaukom, såkalt normaltrykksglaukom, selv om øyetrykket er i dette området.

Allerede på 1960-tallet fantes det et test som ble kalt «drikke-testet». Pasienten drakk omkring 1 liter vann på 5-10 minutter. Deretter kontrollerte man øyetrykket. Man lurte på om øyetrykket skulle øke hos glaukompasienter, men fortsatt være stabilt hos friske. Dessverre; testen ble ikke noen suksess og ble lagt ned. Hypotesen bak testen er at væsken kommer til årehinnen og skaper en form for hovenhet hvilket i sin tur kan påvirke øyetrykket. Men drikke-testen er ikke noe man kan stole på og brukes ikke i normal glaukom-utredning.

Uttrykkene er misvisende og har skapt mange misforståelser: Katarakt (grå stær) er en sykdom som rammer linsen og gjør den mindre transparent. Tilstanden kan opereres og synstapet forårsaket av katarakt gjenvinnes. Glaukom (grønn stær) er en samlebetegnelse på sykdommer som gir skade av sansecellene i netthinnen og nervetrådene til synsnerven og medfører uopprettelige defekter i synsfeltet.

Synsfelt kan forklares som den del av omgivelsen som øyet oppfatter når både øyene og hodet holdes i ro. Et intakt synsfelt er avgjørende for at man skal kunne orientere seg i omgivelsene. Ved synsfeltutfall kan man ikke se i en del av eller hele synsfeltet. Årsaker til synsfeltutfall kan være skader/sykdom i selve øyet, synsnerven (som ved glaukom) eller i synsbanene i hjernen. Undersøkelse av synsfeltet kalles perimetri.

Konserveringsmiddel i øyedråper skal hindre at øyedråper mister effekten og hindre forurensing med bakterier. Det påvirker ikke trykket i øyet.

Det er beskrevet noen sjelden tilfeller av akutt trangvinkelglaukom etter behandling med Botox. Men hvis man har åpenvinkelglaukom skulle det ikke være noen problemer med Botox.

3. Om behandling
Ved en grå stær operasjon byttes linsen i øyet ut med en tynn kunstig linse og dette gir bedre plass i øyet og øyevæsken dreneres bedre. Vanligvis vil trykket synke 1-3 mmHg etter en grå stær operasjon, men hos noen personer med glaukom kan trykket synke mer.

Kataraktoperasjon kan hos noen gi et lavere trykk etter operasjon, men det kan også hos noen gi risiko for trykkstigning i etterkant operasjonen. Dette er avhengig av hvilken type grønn stær man har. Kataraktoperasjon er ikke primært en operasjonsmetode for grønn stær uten at man også har grå stær.

I noen tilfeller kan det være riktig med kataraktoperasjon: hvis man har trangvinkelglaukom, hvor det er en delvis eller komplett blokkering av vannstrømmen i øyet og linsen medvirker til trangere forhold. Hos personer med denne typen grønn stær er det som regel utført en type laserbehandling (YAG-iridotomi) først. Formålet med laser er også å bedre plassforholdene i fremre del av øyet.

Tidligere er det skrevet om MIGS (microinvasive glaucoma surgery) i bladet. Dette er relativt nye glaukominngrep med hensikt å senke trykket i øyet. Det finnes i dag en rekke forskjellige typer av MIGS på markedet. I tiden fremover er det viktig at det gjøres gode kliniske studier hvor man vurderer effekten av de ulike inngrepene.

Preserflo operasjon er en type MIGS inngrep som nylig er blitt lansert i Norge og som vi så langt har god erfaring med. Dette er et inngrep som minner om en tradisjonell trabeculektomi (TRAB). Men isteden for å lage en permanent kanal i øyeveggen, benyttes et lite rørimplantat på om lag 8 mm i lengde. Det settes inn fra utsiden av øyet under den ytterste slimhinnen på øyet. Sammenlignet med tradisjonell TRAB, er denne operasjonsmetoden vevsparende og den gir mindre risiko for blødning.

Lengre oppfølgingstid er helt avgjørende for å kunne si noe om langtidseffekten av dette inngrepet og andre typer MIGS.

Billedtekst: PRESERFLO™MicroShunt (Foto: Santen)

Flere retninger innen alternativ medisin hevder å ha behandlingsmetoder for glaukom. Mest kjent er akupunktur. Foreløpig har disse metodene ikke vist å ha effekt og vitenskapelig dokumentasjon mangler. Metodene praktiseres ikke ved norske øyeavdelinger eller i spesialistpraksis.

Norsk Glaukomforening stiller seg åpen til disse spørsmålene, men vil sterkt understreke dette: slutt aldri med medisiner forskrevet av din øyelege selv om du lar deg behandle med akupunktur eller annen alternativ metode. Gi din øyelege informasjon om hvilken behandling du vil prøve. Krev alltid dokumentasjon på behandlingsmetode og sørg alltid for at du får innsyn i journalopplysninger og at alt som gjøres og sies blir journalført.

4. Om drypping
Lokale bivirkninger som svie, brennende følelse, kløe, rødhet og allergisk reaksjon. Blant generelle bivirkninger er astma, hjerterytmeforstyrrelser og rødhet i huden eksempler. Gå da til din øyelege og be om å få en annen øyedråpe, eventuelt uten konserveringsmiddel.

Øyelegens forordning bør følges så nøyaktig man klarer, tilpasset hverdagslige gjøremål i arbeid og fritid. Livslang medisinering krever rutine slik at belastningen blir minst mulig, men variasjoner etter behov må aksepteres. Grad av påpasselighet skal drøftes i henhold til den enkeltes situasjon Om man har glemt å dryppe en gang bør man dryppe med dråpen man har glemt så fort man husker det. Dersom man har glemt å dryppe øyet over lengre tid, bør man informere øyelegen sin om dette.

Man vil prøve å redusere mest mulig på dråpene under amming. Små mengder av en øyedråpe vil tas opp i blodet og overføres til morsmelken. Å holde over tårekanalen og lukke øyne etter drypping vil redusere opptaket. Karbonanhydrasehemmere og prostaglandinanaloger kan brukes under amming, betablokkere kan brukes med forsiktighet og alafaadrenere agonister skal ikke brukes.

Gå direkte til:

1. Om glaukom
2. Om øyet
3. Om behandling
4. Om drypping

Gå direkte til:

Gå direkte til:
1. Om glaukom
2. Om øyet
3. Om behandling
4. Om drypping