trang kammervinkel

De vanligste glaukomtypene er: 
Primære glaukomer – oppstår uten tegn til annen sykdom eller skade/kirurgi.

Sekundære glaukomer – oppstår som følge av annen øyesykdom/-tilstand eller skade/kirurgi.

PRIMÆRE GLAUKOMER

a. Åpen kammervinkel
60–70% av alle glaukomtilfeller hos voksne betegnes som primært åpenvinkelglaukom (glaucoma simplex, POAG). Det er denne form for glaukom som vitenskapen om glaukom bygger på. De angrepne øynene har ingen spesielle, synlige strukturelle forandringer, bortsett fra en karakteristisk forandret synsnervepapille. Tilfellene skiller seg allikevel fra hverandre, fordi noen øyne utvikler sykdom ved relativt lavt trykk, andre ved høyt trykk. Få eller mange skjulte mekanismer for sykdomsutvikling kan også ligge til grunn. Øyetrykket kan være høyt uten å gi symptomer. Måles øyetrykket til høyst 21 mmHg gjennom døgnet, benevnes tilstanden normaltrykksglaukom (NTG). Det er viktig å ta hornhinnetykkelsen med i beregningen når vurderingen gjøres. En rekke kjennetegn ved NTG kan likevel styrke diagnosen. Forekomsten vil variere med tiden ettersom definisjonen av denne gruppen har endret seg. Antagelig utgjør NTG 10-40% av antall tilfeller av primært åpenvinkelglaukom.

b. Trang/lukket kammervinkel
Primært trangvinkelglaukom utgjør ca 6% av glaukomtypene, og forekommer fire ganger så hyppig hos kvinner som hos menn. Ved trangvinkelglaukom foreligger det en delvis eller komplett blokkering av vannstrømmen i øyet. Drenasjen av vann kan veksle mye, og høye trykktopper kan gi symptomer i form av tåkesyn, lysende ringer rundt lyskilder (halos), rødt øye og smerter.

c. Feil utviklet kammervinkel
Medfødt glaukom forekommer sjelden – i vår befolkning hos én av 10 000 levende fødte. Det finnes flere former for utviklingsbetingede forandringer i kammervinkelen. Barneøyne er elastiske og høyt trykk medfører at øyeveggen gir etter. Et vanlig symptom er derfor buftalmus (okseøye). Behandlingen innebærer et kirurgisk inngrep snarest mulig etter stilt diagnose.
Glaukom hos barn er vanligst som følge av annen øyesykdom.

SEKUNDÆRE GLAUCOMER

Sekundært glaukom oppstår som følge av en kjent, definert tilstand eller sykdom i øyet. Nedenfor er gjengitt de vanligste typene.

a. Kapselglaukom (glaucoma capsulare, eksfoliasjons-glaukom), er den vanligste glaukomtilstanden etter primært åpenvinkelglaukom, og utgjør ca. 5% av alle åpenvinkel-glaukom i Norge. Forekomsten øker med alderen og rammer begge kjønn likt. Et gråhvitt materiale produseres i øyet og blir liggende igjen på en karakteristisk måte på linsens overflate, synlig bare gjennom øyelegens spalte-lampe. Dette materialet kan føre til at dreneringen av vann via trabekel-verket reduseres og øye-trykket gradvis øker. Trykket kan bli svært høyt uten å gi symptomer.

b. Uveittglaukom oppstår når en betennelsestilstand i iris forårsaker tilstopping av trabekelverket. Den akutte øyebetennelsen fører som regel til lavt trykk, fordi øyet i en periode produserer mindre vann. Senere vil 10–20% av de angrepne øynene utvikle høyt trykk og eventuelt glaukom.

c. Neovaskulært glaukom oppstår som følge av at et nettverk av nye blodårer i kammervinkelen hindrer vanndrenasjen. Dette skjer på grunn av surstoffmangel i hele øyet, som oftest forårsaket av blodpropp i netthinnens blodårer (sentral-venetrombose). Det er vanlig at høyt trykk og eventuelt glaukom oppstår 2–3 måneder etter blodproppen, men det kan også komme etter lengre tid. Sentralvene-trombose er vanligere i øyne som allerede har primært åpenvinkelglaukom eller kapselglaukom. Nøye kontroll og oppfølging hos øyelegen er derfor svært viktig.
Øyne der diabetisk retinopati har utviklet seg langt, lider også av surstoffmangel og kan utvikle glaukom etter samme mønster som ved blodpropp.

d. Pigmentglaukom oppstår som følge av høyt trykk, forårsaket av langvarig frigjøring av pigment fra iris. Det er vanlig at denne type glaukom oppdages etter at pasienten har hatt symptomer som kan sammenlignes med primært trangvinkelglaukom. Pasientene er relativt unge og 80% er nærsynte menn.

OKULÆR HYPERTENSJON

Okulær hypertensjon er en tilstand som kjennetegnes av at øyetrykket måles høyere enn 21 gjennom en hel dag, at andre risikofaktorer ikke foreligger og at glaukomskade ikke kan påvises med vanlige metode. Resultater fra en stor studie på okulær hypertensjon viser at ca. 10% av ubehandlede øyne i denne kategorien vil utvikle glaukom i løpet av 5 år, og at behandling reduserer risikoen for glaukom med 50%. Alle øyne med okulær hypertensjon skal derfor ikke behandles, og før behandling eventuelt igangsettes er det viktig at relevante risikofaktorer avdekkes og at pasienten følges opp på riktig måte.
Blir det påvist høyere trykk enn 30, tilrådes behandling, selv om det ennå ikke er avdekket skade og det ikke foreligger andre risikofaktorer.