oye

Foreløpig er årsakene til de mange former for glaukom ikke fullstendig klarlagt. Bildet er svært sammensatt og komplekst og kan forklares både ut fra forhold i selve øyet og i kroppen forøvrig. Også spesielle forhold hos det enkelte individ og i familien kan spille inn.

TO HOVEDRETNINGER
Fra tidlig i øyemedisinens historie har det tegnet seg to hovedretninger i forsøkene på å forklare årsakene til glaukomsykdommene:

• MEKANISK TEORI: Høyt øyetrykk medfører glaukom.

• VASKULÆR TEORI: Mange personer med høyt øyetrykk utvikler ikke glaukom og endel øyne med trykk på befolkningsgjennomsnittet (15,5mmHg) utvikler sykdommen. Det må derfor foreligge en feil ved synsnervens ernæringstilstand; blodforsyningen. I dag vet vi at begge teser er riktige og at mange flere mekanismer ligger bak.

ARVEMATERIALET VIKTIG
Forhold ved vårt arvemateriale har antagelig stor betydning og vil utvilsomt i fremtiden bidra til forståelsen av årsakssammenhengene. I dag kjenner man til genfeil som er felles for enkelte grupper av glaukomsykdommer. Den mest kjente genfeil er knyttet til dannelsen av avløpsstrukturer i kammervinkelen.

GENTEST?
Et amerikansk forsøk på å introdusere en kommersielt tilgjengelig gentest for den vanligste glaukomtypen, har hittil slått feil. I en stor og godt kontrollert amerikansk studie avslørte testen kun 3% av på forhånd kjente sykdomstilfeller. Genfeilene bak primært åpenvinklet glaukom er mange og komplekse, og en screeningtest ligger derfor ennå et stykke inn i fremtiden. Genetisk testing av enkelte medfødte tilstander hos barn, kan gi nyttig diagnostisk informasjon. I spesielle tilfeller tilbys familier konsultasjon ved Avdeling for medisinsk genetikk ved Ullevål Universitetssykehus eller Rikshospitalet. Her vil sykdom og arvelighet bli drøftet.

RISIKOFAKTORER
I de siste 30–40 år er det foretatt mange studier for å kartlegge forekomst av glaukom og risikofaktorer for utvikling av glaukomskade. Disse undersøkelsene er foretatt i ulike befolkninger. Den største ble foretatt i Malmø med 46.000 undersøkte personer. Samlet viser disse studiene følgende risiko-faktorer for glaukomutvikling:

– Øyetrykket
Høyt øyetrykk gir øket risiko for utvikling av glaukom og forverring av etablert glaukom. Senkning av trykket er vist å ha god effekt, både ved høytrykks- og normaltrykksglaukom.

– Hornhinnetykkelsen
Tykkelse vesentlig under befolkningsgjennomsnittet er vist i en studie å være en selvstendig risikofaktor for utvikling av glaukom. Ved okulær hypertensjon og glaukom med normalt trykk er det viktig å måle hornhinnetykkelsen for å korrigere det målte trykknivået.

– Alder og kjønn
Glaukom forekommer hyppigere i de eldste aldersgruppene. Etablert glaukom utvikler seg raskere med økende alder. Det finnes en liten overvekt av forekomst hos kvinner. Genetiske faktorer Forekomst av glaukom hos 1. grads slektninger (for eksempel far/sønn) øker risikoen for sykdomsutvikling.

– Nærsynthet (myopi)
Nærsynthet (>-4D) er assosiert med høyere forekomst av glaukom, særlig i øyne med normale eller lave trykk. Normal brytning (emmetropi) er mer assosiert med glaukom enn langsynthet (hypermetropi).

– Vaskulære faktorer
Blødning på synsnerve-papillen forekommer i normale øyne, men er et tegn på sykdomsforverring i øyne med glaukom. Lavt blodtrykk og vasospastisk syndrom (migrene, kalde hender og føtter mm,) registreres ofte hos glaukompasienter med normalt eller lavt øyetrykk – men disse faktorene har vært vanskelig å dokumentere vitenskapelig.

Høyt blodtrykk antas ikke å være en risikofaktor, men for kraftig behandling av høyt blodtrykk hos eldre kan tenkes å gi redusert blodtilførsel til synsnerven. Diabetes mellitus (sukkersyke) har ikke kunnet påvises som risikofaktor. Stress, tobakk og høyt kolesterolnivå, som er viktige risikofaktorer ved hjerte-lungesykdom, er så langt ikke vist å være relatert til glaukomsykdom. Det antas likevel at flere av disse faktorene kan bidra til glaukomskade.

FOREKOMST AV GLAUKOM I VERDEN
På verdensbasis regnes 66,8 millioner mennesker å ha glaukom. Tall på forekomst av glaukom i Norge er basert på vitenskapelige studier av befolkninger som kan sammenlignes med vår egen. National Eye Institute i USA har over lengre tid foretatt studier av forekomst.