Kan helse bli sykdom og omvendt?

Av Per Fugelli, professor i sosialmedisin

PER FUGELLI (1943). Professor i sosialmedisin ved Universitetet i Oslo. Både i forskning og undervisning opptatt av hvordan fordeling av makt og økonomiske goder samt verdier som trygghet, frihet og verdighet påvirker menneskenes helse.

PER FUGELLI (1943). Professor i sosialmedisin ved Universitetet i Oslo. Både i forskning og undervisning opptatt av hvordan fordeling av makt og økonomiske goder samt verdier som trygghet, frihet og verdighet påvirker menneskenes helse.

Det er farlig å bli besatt av helse. Da kan man pådra seg den sykdommen som heter Helsisme.

Symptomer på Helsisme er:

  •  kronisk opptatthet av alle risikoene du må beskytte deg mot
  • stadig strev etter sunn livsstil, perfekt kropp og maksimal funksjon
  • tristhet og trøtthet fordi du aldri når målene 0 risiko og 100% glansbilde

Jeg har nylig skrevet en bok, ”0-visjonen”, som advarer mot Helsismen. Her skriver jeg også ut en resept med disse midlene:

1. AVSPENNE HELSEKRAMPEN
Vi må slappe av på den ekstreme helseviljen. Hvis vi overdriver muligheten for styring og kontroll og helse bare du har vilje, da produserer vi dårlig samvittighet og utilstrekkelighet. I stedet for dette overmot må vi være nøkterne. Vi må anerkjenne naturens herredømme, respektere skjebnens lunefulle spill og vedstå oss vår egen litenhet. Mye av helseprogrammet er lagt i genene, i livmoren, i tidlige barne- og ungdomsår – samt i livets flaks og uflakslodd.

Vi må avspenne helsekrampen. Vi må ikke være for sultne på helse, for grådige etter sikkerhet, for da får vi sure liv, strenge samfunn, fjell og fjorder av skam. I stedet for å love null fare og ingen pine, bør vi holde fram at mennesket og samfunnet tjener i helse og trygghet på å godta en viss risiko, forsone seg med en anelse mobbing, en smule vold, en dose terror, noen milligram synd og fem tonn usunnhet.

Vi bør følge Camille Paglias resept: Vi må godta vår smerte, forandre på det vi kan og le av resten.

2. REALITETSORIENTERE HELSEBEGREPET
Mange mennesker bekjenner seg til et glansbilde av helse som krever fravær av sykdom og risiko, nærvær av fullkommen funksjon og velvære. Denne gullstandarden bringer oss inn i 0-visjonens psykose. Helseidealet blir så blankt at alle får flekker. Livsstilskravene blir så høye at alle kommer til kort. For å forebygge uhelse må vi realitetsorientere helsebegrepet.

Vi bør holde oss med et raust og ærlig helsebegrep som også rommer feil, sykdom og faenskap – for sånn er livet. Vi må lære av kloke folk på Værøy og Røst. Hjemme i stuene henger broderier innrammet i gull med teksten: Her er gleder og sorger. Så lenge vi dyrker styrke og forakter svakhet, kan vi aldri bli venner med oss selv som de ufullkomne skapningene vi er.

Man fikk ikke være syk ved Solkongens hoff i Versailles. Sykdom forstyrret den herskende stemning av gladhet. Man måtte gjemme sin smerte, danse med sin sykdom og smile til kongen. Vi bør regissere et maskefall på helsens scene. Vi må være ærligere i å gi klar melding ut om at sårbarhet, avmakt og sykdom er alle menneskers lodd. Sånn er livet, må vi oppdra hverandre til å erkjenne – med flekker og feil, med synd og fare, mismot og selvtvil – tilblandet glede, styrke og lyst.

Vi må realitetsorientere helsebegrepet, så ikke så mange blir sett på eller opplever seg selv som feil.

3. Å FLYTTE HELSEN FRA SORG TIL GLEDE
Helseopplysningen gjør ofte helsen til et melankolsk prosjekt. Livets lyse sider blir omskapt til varseltrekanter. Helseopplysningen bokfører minusene i helsens regnskap og markedsfører strevet for helsen. Du skal speke ditt kjød for å unngå død. Du skal hedre din triste lege, dine strenge forskere og din puritanske helseminister og du skal leve 3,4 år lenger på jorden.

Det moderne sunnhetsregime underslår at helse først og fremst er trivsel som inneholder noen milligram synd og noen tonn lyst som kan falle ondt ut i forskernes tabeller, men som gjør livet godt å leve.

Vi bør heller konsentrere oss om salutogenese, gladhelse. Med gladhelse mener jeg at helse er glede, overskudd, fred og ro. Helse er til dels å glemme helsen, ikke strebe etter den, ikke frykte risiko og sykdom.

4. Å INNSE AT SYKDOM KAN GI HELSE
Vi vet at mange mennesker gjør opp et regnskap ved livets slutt. Det samme skjer ofte ved alvorlig sykdom. Poster i dette livsregnskapet kan være anger, stolthet, utkrystallisering av vesentligheter, endring av selvet. Mennesker som har overlevd alvorlig fare eller sykdom, kan fortelle at den samlede livskvaliteten har tjent på sykdommen.

I september 2004 ble kapteinen på Kato Air flyet mellom Narvik og Bodø hugget i hodet med en øks. Flyet styrtet mot jorden og 30 meter fra døden klarte han å få rettet det opp mot himmelen. Etterpå sier flygeren at denne hendelsen har lært ham å leve.

Sykdom kan gjøre oss gladere for å leve. Døden kan skape takknemlighet i stedet for selvfølgelighet ved livet. Sykdom kan også gjøre oss modigere, mer oppfinnsomme og mer vesentlige i å leve – i å gripe dagen, carpe diem.

En klok fisker på Røst opplever at altfor mange mennesker i Norge i dag lider av ”framoverretta tankegang”. Sykdom kan få oss til å forstå at det å leve er et mål i seg selv. ”Livet er det som skjer med deg mens du er opptatt av å legge dine planer”, sang John Lennon på sin siste plate. Sykdom kan få oss til å planlegge mindre og leve mer.