fastlege
Pål Myhre er almennpraktiserende lege på Stabekk i Bærum. Han er svært opptatt av pasientene sine og vet at et godt og åpent tillitsforhold mellom lege og pasient er avgjørende for at han skal kunne gjøre en best mulig jobb. Vi har snakket med ham for å sjekke ut om fastlegene i større grad kan bidra til at glaukomtilfeller blir oppdaget så tidlig som mulig. Det er tross alt fastlegen de fleste av oss har mest kontakt med i helsevesenet. 

Utfordringen er at leger som Pål Myhre skal ha kunnskap om alt som kan være galt med oss. Er han i det hele tatt opptatt av pasientenes øyetilstand? Det finnes jo så mange dyktige øyeleger!

ROM FOR SAMTALE
”Hverdagen min består av pasienter med kroniske sykdommer som hjerte-/karsykdommer, diabetes, psykososiale problemer og mer hverdagslige lidelser som sår hals, hodepine og infeksjoner,” sier Myhre.
”Det er ofte hektisk, men jeg prøver å skape tid og rom for samtale med pasienten. Av og til fører dette til at vedkommende kommer frem med problemer og plager som ikke var utgangspunktet for konsultasjonen.

Da blir min utfordring forpliktelsen til å følge opp på en skikkelig måte. Pasienten kan for eksempel ha bekymringer i forhold til synet sitt eller har kjennskap til at noen i slekta har en øyesykdom.”

GLAUKOM ER SÅ USYNLIG
Med glaukom er det slik at mange kan leve lenge med denne sykdommen uten å ha symptomer. Kanskje har synsfeltet gradvis forandret seg, men så sakte at forandringen ikke har gitt noen klare signaler om at noe er unormalt.

”Etter hvert som vi blir eldre er det jo også slik at synet uansett forandrer seg,” sier Myhre. ”Alle er vare for endringer i synet eller problemer med øynene, og terskelen er heldigvis svært lav for å kontakte lege ved øyeproblemer.

Du kan godt si at min terskel for å henvise videre til øyelege er tilsvarende lav. Jeg tar meg stort sett av ukompliserte øyeinfeksjoner, fremmedlegemer (”rusk i øyet”) og gjør rutinemessige undersøkelser i forbindelse med blant annet førerkortattester.

GODT INFORMERT OM PASIENTERS ØYESTATUS
Pasienter med glaukom, men også andre kroniske øyelidelser – som diabetes- og hypertensjonkomplikasjoner – følges rutinemessig opp av øyelegene. Her blir min rolle å henvise eller fornye resepter på nødvendige medisiner.

Øyelegene er flinke til å gi skriftlige rapporter til meg som fastlege. På den måten holder jeg meg godt informert om pasientenes øyestatus og videre anbefalte kontroller.

Mitt inntrykk er at øyelegene gir pasienter god informasjon om tilstanden. Om dette inkluderer hvordan slektninger bør forholde seg der det er glaukom i familien, vet jeg ikke, men det vil være logisk og viktig at dette gjøres.

TRENGER BEVISSTGJØRING
Som fastlege blir utfordringen min å huske at glaukom er en sykdom med relativt store mørketall. Jeg kan helt sikkert bli flinkere til å ”spore” sykdommen mer aktivt.”

MÅLTE ØYETRYKK OFTERE FØR
Pål Myhre finner frem et vakkert medisinsk instrument i en liten rød eske. ”Denne har jeg ikke fremme så ofte lenger. Det er et Schiøtz’ tonometer, utviklet av den norske øyelegen Hjalmar Schiøtz. Det er fremdeles et effektivt verktøy for å kunne måle øyetrykket. Øyelegene har jo mye mer avansert utstyr enn dette, men for meg gir øyetrykkmåling en god indikasjon på om pasienten skal henvises til øyelege.

Jeg har også et optalmoskop, slik at jeg kan studere pasientens netthinne. Men denne undersøkelsen er vanskelig å sette av tid til ved en vanlig konsultasjon. For å åpne pupillen må jeg dryppe øyet og dråpen må få tid til å virke før jeg kan foreta selve undersøkelsen. For meg er det mer naturlig å henvise pasienten til en spesialist for en slik undersøkelse.”

SYNSFELTUNDERSØKELSE
”En enkel synsfeltundersøkelse, som gir meg et inntrykk av pasientens sidesyn, kan gi indikasjoner på at pasienten har glaukom. Da denne undersøkelsen er rask å foreta og jeg ikke er avhengig av noe teknisk utstyr, er den lett å gjennomføre ved en normalkonsultasjon.

Synsfeltundersøkelsen gjør jeg rutinemessig i forbindelse med blant annet førerkortattester. Det må legges til at denne metoden er ”svært grov” sammenliknet med de undersøkelser øyelegen gjør med sitt utstyr. Øyelegen vil uansett gjennomføre en full synsundersøkelse og kanskje avsløre andre øyesykdommer, for eksempel katarakt og makuladegenerasjon.”

FOLK VET MER OM HJERTE-/KARSYKDOMMER ENN ØYESYKDOMMER I SLEKTA SI
Ved en generell helsesjekk mener Pål Myhre det er viktig å spørre pasienten om sykdommer i slekta. ”Dette gir ofte en retning på hva vi skal ”lete etter”. Mitt inntrykk er at folk flest vet mye om hjerte-/karsykdommer, krefttilstander, diabetes og astma/allergi.

Mindre vet de om øyesykdommer i slekta si. Kanskje kan jeg bli flinkere til å oppfordre pasientene mine til å prøve å finne ut av akkurat dette?

Dersom det kommer frem i en konsultasjon at pasienten har en øyesykdom, vil jeg nok oftest henvise vedkommende til øyelege.

”GRÅ” ELLER ”GRØNN” STÆR?
Erfaringen min er at det råder stor forvirring om hva ”grå” og ”grønn” stærsykdom er. Det er begreper som er godt innarbeidet, men svært få vet forskjellen uten selv å ha en av disse tilstandene – ikke minst når det gjelder forskjellen i alvorlighetsgrad. Hvordan man skal få ut nødvendig informasjon til folket om dette har jeg ikke noe godt svar på.

Jeg erkjenner også at min ”fastlegevirkelighet” på Stabekk ikke er den samme som å være fastlege i en øykommune på Helgelandskysten. For pasientene kan virkeligheten oppleves svært forskjellig.

I mitt område kan pasienten velge mellom mange spesialister – nær sagt i gangavstand fra hjem eller jobb. På Helgelandskysten kan turen til øyelege være et dagsprosjekt. Da er det en mager trøst at selve reisen foregår i vakker natur.

VISE AT JEG HAR TID
Jeg vil igjen påpeke hvor viktig det er at jeg, som fastlege, tar meg god nok tid med den enkelte pasient. Pasientene sitter med mye kunnskap om egen helse, mye av dette er svært viktig for oss for å kunne oppdage lidelser som glaukom tidlig. Da kan vi også hindre at sykdommen får utvikle seg”, avslutter Pål Myhre.

(Fra medlemsbladet ”Å leve med glaukom”, nr. 2 2005)