dryppe
Øyedråper er effektive, de fleste tåler dem godt og er fortsatt den vanligste behandlingen av glaukom.

Glaukom er en gruppe sykdommer som kan gi varig skade av synsnervene.

Årsaken er komplisert og tildels ukjent. En viktig og velkjent risikofaktor er imidlertid forhøyet trykk i øyet. Trykket i øyet oppstår ved at det produseres væske (kammervann) i strålelegemet inne i øyet. Væsken strømmer ut gjennom pupillen og dreneres ut av øyet gjennom kammervinkelen (se figur 1). Ved de fleste former for grønn stær  (åpenvinkelglaukom) er det redusert drenasjekapasitet i kammervinkelen. Dette får øyetrykket til å stige til et nivå som skader synsnerven. Det er godt vitenskapelig dokumentert at å senke trykket i øyet reduserer risikoen for synsnerveskade og redusert syn.

Senking av trykket i øyet er for tiden eneste måte å behandle grønn stær på.

Medikamentene som benyttes i behandlingen av glaukom virker enten ved at produksjonen av væske i øyet settes ned eller at drenasjen av kammervann gjennom kammervinkelen bedres, eller på begge disse måter. Resultatet blir i begge tilfeller redusert øyetrykk.

De vanligste øyedråper til bruk ved åpenvinkelglaukom:
Å gi en fullstendig oversikt over de ulike øyedråper er omfattende og komplisert. Produktene er fordelt etter det kjemiske stoffet de inneholder. Disse stoffene har ofte vanskelige og fremmedartede navn. Jeg nevner derfor også navnene som de mest brukte dråpene selges under. Jeg har forenklet noe og delt dråpene inn i 5 grupper.

Gruppe 1:
Betablokkere: (Timosan, Oftan, Blocadren, Betoptic, o.a.).

Disse har vært benyttet i mange år og er de viktigste i behandlingen av glaukom. De har god effekt på trykket og virker ved å redusere produksjonen av væske i øyet.

Gruppe 2:
Prostaglandinanaloger o. l.: (Xalatan, Travatan og Lumigan).

Disse er forholdsvis nye, senker trykket like mye som preparatene i gruppe 1. Virker ved å bedre drenasjen av væske ut av øyet.

Gruppe 3:
Karbonanhydrasehemmere: (Trusopt og Azopt).

Inneholder liknende stoff som Diamox tabletter og benyttes oftest sammen med dråper fra en eller begge av de to første gruppene, men av og til også alene. Har ikke like god trykksenkende effekt som preparatene i de første gruppene. Virker ved å  redusere produksjonen av væske i øyet.

Gruppe 4:
Sympatikomimetika: (Alphagan, Propine og Iopidine)

Førstnevnte er et forholdsvis nytt stoff som har god effekt, mens de andre ikke virker like godt. Produktene virker ved å senke produksjonen av væske i øyet, og/eller ved å øke drenasjen ut av øyet. De to sistnevnte brukes mest i unntakstilfeller.

Gruppe 5:
Parasympatikomimetika: (Pilocarpin, Isopto-carpin, Pilo mv.).

Har vært brukt i behandlingen av glaukom i over 100 år. Har god trykksenkende effekt ved å øke drenasjen av væske ut av øyet. Får pupillen til å bli liten. Brukes i mindre utstrekning enn tidligere pga bivirkninger.

Tabletter:
Et fåtall pasienter må bruke Diamox tabletter som behandling av sitt åpenvinkelglaukom.

Noen behandlingsprinsipper:
Behandlingen legges opp etter de funn øyelegen gjør hos den enkelte pasient. Behandlingen blir derfor i stor grad individuell. Generelt kan man imidlertid si at i Norge velger man først et stoff fra gruppe 1. Dersom det ikke gir god nok trykksenkning, legger man til et stoff fra gruppe 2 evt. bytter til et stoff fra denne gruppen. Noen pasienter skal imidlertid ikke ha betablokkere og da velger man først et stoff fra gruppe 2.

Man forsøker først å komme til målet med kun en type dråper, men noen må ha flere. Heldigvis finnes det blandinger med to ulike stoffer i samme flaske slik at mange likevel klarer seg med en dråpeflaske; Cosopt, Xalcom, Duotrav, Ganfort, Fotil og Combigan, er eksempler på slike.

Akutt trangvinkleglaukom:
Dette er en spesiell form for glaukom der drenasjen av væske ut av øyet plutselig stopper helt

opp, og man får en rask og kraftig trykkstigning i øyet. Det gir anfall med rødt og smertefullt øye, nedsatt syn, ofte med hodepine, kvalme og oppkast. Akutt glaukom krever rask  behandling. Behandlingen er noe annerledes enn behandlingen av åpenvinkelglaukom.

Først senker man trykket med pilokarpin, betablokkere eller andre øyedråper, evt. kombinert med Diamox tabletter, Glyserol mikstur eller Mannitol væske direkte i en blodåre.

Senere lager man en snarvei for øyevæsken ut til kammervinkelen gjennom et hull i regnbuehinnen. Dette gjøres ved hjelp av laser eller ved en operasjon.

Bivirkninger:
Det er umulig å nevne alle bivirkningene øyedråpene som benyttes ved grønn stær kan gi. Bivirkningene er listet opp i vedlegg til flaskene. Her skal kort nevnes:

Lokale bivirkninger:

  • Noen har lett ubehag i øynene like etter drypping. Det kan være svie, kløe, røde øyne og litt uklart syn. Dette er oftest et mildt og forbigående ubehag som de fleste aksepterer å ha.
  • Andre kan imidlertid få kraftigere ubehag, betennelsestilstander i øynene, væskelekkasje i den gule flekk mv. som gjør at man må bytte til et annet medikament.
  • Gruppe 2 medikamentene kan gi mørkere regnbuehinne og mørkere øyenvipper hos noen. Dette har kun kosmetisk betydning.
  • Allergiske reaksjoner på dråpene kan gjøre at man må bytte øyedråper.
  • Noen reagerer på konserveringsmiddelet i flaskene. Enkelte øyedråper fås i små endosebeholdere som ikke inneholder konserveringsmiddel.

Systemiske bivirkninger:
Dette er reaksjoner på stoffene dråpene inneholder, når disse kommer ned i svelget, tarmsystemet og over i blodomløpet.

  • De alvorligste her er lav puls, høy puls, stigende blodtrykk og pustevansker.
  • Astmatikere skal ikke ha øyedråper fra gruppe 1. Noen med forstyrrelser i hjerterytmen skal heller ikke skal ha disse dråpene.
  • Det er viktig at pasienter forteller øyelegen sin om sin øvrige helsetilstand.

Valg av dråper:

  • Det er til syvende og sist øyelegen som, i samråd med den enkelte pasient, bestemmer type dråper som skal benyttes.
  • Pasientene må følge opp dryppingen nøye til faste tider og registrere og fortelle fastlegen eller øyelegen om evt. bivirkninger.
  • Glaukom krever livslang behandling og kontroll.

Dryppeteknikk mv.:
Det kan være vanskelig å dryppe med øyedråper. Den enkelte må finne ut hvordan dette best gjøres. Det finnes hjelpemidler for å lette dryppingen for noen øyedråper. Spør på apoteket eller hos øyelegen.

De som bruker flere typer dråper til samme tid, må vente minst 5 minutter mellom hver dråpetype. Man anbefaler ofte å lukke øynene og klemme over øyelokkene inn mot nesen etter dryppingen slik at dråpene blir lengre tid i øyet.

Laserbehandling og operasjon:
Laserbehandling av åpenvinkelglaukom kan være første behandling hos noen. De fleste øyeleger velger imidlertid først medikamenter. Laserbehandling og operasjon vil først og fremst være aktuelt for pasienter der man ikke lykkes med å få ned trykket ved hjelp av øyedråper. Noen blir behandlet med laser/operasjon pga uakseptable bivirkninger av dråpene eller fordi pasienten ikke klarer å dryppe seg. Noen blir operert dersom tilstanden forverres slik at skarpsynet trues.

TIL SLUTT:
Det forskes mye på medikamenter som kan beskytte synsnerven mot skaden man ser ved glaukom. For eksempel medisin som kan bedre blodomløpet i synsnerven eller beskytte den mot skade på annen måte. Foreløpig er slike ikke tilgjengelige. Øyedråper som senker trykket i øynene vil derfor i de nærmeste årene, være eneste medisinske behandling av grønn stær.