kirurgi

Kirurgi skal velges eller vurderes som behandlingsmetode i følgende tilfeller:

  • Når medisiner og/eller laserbehandling ikke har vært tilstrekkelig for å oppnå måltrykket.
  • Ved økende skade av synsnerven og synsfeltet på tross av at pasienten får alt vedkommende tåler av medisiner.
  • Når måltrykket ikke kan forventes å nås med medisiner eller laser.
  • Ved uakseptable bivirkninger av medikamenter.
  • Når ikke pasienten klarer å dryppe seg.
  • Ved glaukom hos barn.

HVORDANFUNGERER BEHANDLINGEN? 

Den vanligste metoden er i dag ”trabeculektomi” der det anlegges en gjennomgående kanal fra kammervinkelen gjennom hornhinne og senehinne (se fig. til høyre). Vannet samles under bindehinnen og blir derfra transportert bort i blodåresystemet (venene). Med en nyere metode – dyp sclerectomi – lages også en kanal, men den er ikke helt gjennomgående, og det som etterlates er så tynt at vannet slipper gjennom. Effekten av dette gir mindre komplikasjoner på kort sikt, sammenliknet med trabeculektomi. Den trykksenkende effekten og bieffekter over en 5-års periode er den samme for de to metodene.

HVORDAN FOREGÅR BEHANDLINGEN?
Behandlingen foregår utelukkende på sykehus. Ved mange øyeavdelinger er behandlingen poliklinisk – enkelte pasienter velges likevel innlagt. Dette kan ha medisinske og praktiske årsaker. Operasjonen foregår i lokalbedøvelse og gir lite ubehag for pasienten. Operasjonen tar ca. 1 time. Pasienten ligger på ryggen med god støtte, og kirurgen arbeider ved hjelp av et operasjonsmikroskop. Etter operasjonen skal pasienten hvile til kontroll hos kirurgen neste dag. Bruk av glaukom-medisinene avsluttes, og behandling med øyedråper bestående av kortison og antibiotika startes.
HVOR LENGE HAR BEHANDLINGEN EFFEKT?
Trykksenkende effekt:
Dette avhenger av hvor raskt kroppen reagerer med arrdannelse for å ”reparere” den ”skaden” operasjonen har skapt. Til forskjell fra annen kirurgi, er det her ønskelig å hindre at såret gror igjen. I dag benyttes i mange tilfeller lokalbehandling med ørsmå mengder cellegift for å svekke cellene som forårsaker arrdannelse. Øyets evne til legning er avtakende med økende alder, betennelsestilstand i øyet, varighet av tidligere dråpebehandling og pasientens evne til å følge avtalt behandling etter operasjonen.

For mange pasienter vil operasjonen ha tilstrekkelig effekt resten av livet – medisiner blir ikke lenger nødvendig. I andre tilfeler har operasjonen bare begrenset eller kortvarig effekt. Øyelegen må da vurdere om medisinering skal påbegynnes igjen, om en ny operasjon vil være tjenelig, eller om annen trykksenkende behandling er nødvendig. 80% av pasientene klarer seg med én operasjon.

Skadeforhindrende effekt:
Som regel vil operasjonen hindre ytterligere synsskade, dersom måltrykket nås over tid, men dessverre finnes det ingen garanti for dette. Dette gjelder spesielt den kategorien av pasienter som har utviklet glaukom uten påviselig høyt øyetrykk og der man regner med at andre skademekanismer er viktigere enn øyetrykket.

Et fåtall pasienter opplever bedring av synsfunksjonen etter operasjonen, men det er viktig å understreke at synsfeltskaden forårsaket av glaukom ikke kan gjenvinnes.

HVA KAN FORVENTES?KAN MAN SLUTTE MED MEDISINER?
Etter operasjonen avsluttes bruk av glaukommedisinene. Den trykksenkende effekten er avhengig av graden av arrdannelse etter inngrepet, og vil i sin tur avgjøre om måltrykket kan opprettholdes uten medisiner. Målet for operasjonen er primært å hindre ytterligere synsskade, sekundært å oppnå fravær av medisiner. En vellykket operasjon er derfor den som har bidratt til å bevare synsfunksjonen. 40% vil kunne klare seg uten medisiner. Som oftest vil man kunne klare seg med færre medisiner enn før (80%) og som regel kan man slutte med dem som gir mest bivirkninger.
Det forekommer at kirurgi er nødvendig på bakgrunn av intoleranse overfor medisiner.

OM KOMPLIKASJONER OG INFORMASJON
All kirurgi medfører en viss risiko for komplikasjoner. I alle tilfeller skal øyelegen bedømme risikoen for synstap – på den ene side forårsaket av sykdommen, på den annen side forårsaket av selve operasjonen. Øyelegen og pasienten skal på forhånd gjennomgå de risikoforhold som gjelder det enkelte tilfelle. Pasienten skal være informert om sin sykdomstatus og øyets status generelt. Forekomst av annen eksisterende øyesykdom – for eksempel netthinnesykdom, kronisk betennelse eller katarakt (grå stær) – endrer risikoforholdene ved operasjon for glaukom. Derfor må forventningene til operasjonsresultatet justeres i hvert enkelt tilfelle. Før operasjonen skal pasienten være informert om dette og vanlige komplikasjonsforhold ved den aktuelle operasjonstype.

Etter operasjonen vil de fleste pasienter oppleve redusert syn i en periode på 1–8 uker, avhengig av øyets status. Dette kommer hovedsaklig av lavt øyetrykk og betennelse som kan oppstå i forbindelse med inngrepet.
Pasienter som fra før har noe katarakt, vil i større grad risikere
at linsen blir ytterligere fortettet noen uker etter glaukomoperasjonen. Disse postoperative komplikasjonene er mindre vanlig etter dyp sclerectomi.
En vanlig komplikasjon er at effekten av inngrepet avtar eller opphører etter ca. 2 uker. Dette beror på arrdannelse (se ovenfor).

BEHANDLING OG OPPFØLGING ETTER OPERASJON
Etter inngrepet begynner en intensiv behandling med øyedråper og oppfølging ved avdelingen. Betennelsesdempende øyedråper skal dryppes 5–8 ganger daglig den første måneden, siden avtrappende over 3–4 måneder.
I starten kontrolleres pasienten etter 1, 3, 7, og 14 dager ved øyeavdelingen og deretter etter behov av øyekirurgen eller annen øyelege – alt etter hva som er medisinsk forsvarlig og praktisk gjennomførbart.

HVA MENES MED KIRURGISK BEHANDLING?
I Norge mener vi operasjoner ved hjelp av ”skarpe”, kirurgiske instrumenter. I andre land vil også laserbehandling komme inn under dette begrepet, fordi man med laser også påfører øyet vevsforandringer.
Valg av kirurgisk teknikk og behandlings- og oppfølgingsrutiner vil variere mellom behandlingssteder.